Hva er en SJANTI ?

with Ingen kommentarer

Introduksjon

 

Ikke alle vet at sjantier er arbeidssanger skapt av mannskapet på de store, majestetiske seilskutene som fraktet varer på alle verdens hav.

Disse sangene er av forskjellige ut fra hvilke arbeidsoppgaver som måtte gjøres om bord. Sjantiene ble sunget både i seilskutetida og tidlig på 1900-tallet da seilskipene fikk hard konkurranse av dampskipene.

På seilskipene måtte mannskapet utføre en rekke tunge arbeidsoppgaver sammen. En av de viktigste personene om bord var sjantimannen eller forsangeren. Han ledet an i arbeidssanger som i fart og rytme passet til den arbeidsoppgaven som skulle gjøres. Sjølsagt måtte disse vanlige sjantiene tilpasses både værforholdene og hvor mye kraft som krevdes.

 

Sjantiene ble altså laget for å få rytme i arbeidet på de store seilskutene i handelsflåten. På marinefartøyene var vanligvis ikke sjantiene tillatt. Her hersket en jernhard disiplin og istedenfor sjantier ble trommer og små fløyter som regel brukt for å holde takten.

 

Først kan vi dele inn sjantiene i hivesjanti (f.eks heving ved hjelp av et gangspill) og halesjanti (f.eks dra i tau). Halesjantier kan videre deles inn i sjantier for korte eller lange tau osv. og sangene kan videre variere ut fra hvilke arbeidsoppgaver som skal utføres om bord.

 

Her noen eksempler:

 

 

Gangspillsjantiene

 

Gangspillsjantiene ble brukt til å hale ankeret, forhaling(flytte skuta uten seil) og noen ganger til å sette seil. Sjantimannen mobiliserte mannskapet med en sjanti som konsentrerte kreftene fra hver enkelt til en felles kraft som utførte jobben. En erfaren sjantimann kunne vurdere arbeidsoppgaven og kunne løse oppgaven forskjellig hver gang. Etter å ha hevet ankeret fra bunnen, måtte gangspillet holdes i gang helt til ankeret var sikret.

 

 

Hale- og skjøtesjantier

 

Ble brukt for å sette alle de forskjellige råseilene på skværriggere eller andre typer seil på f.eks  gaffel-  eller latinerriggere. Haling av seil var meget tungt arbeid og det finnes en mengde forskjellige halesjantier fra hele verden tilpasset hver type seil. Storseilet var det største, tyngste seilet nærmest dekket, mens seilene ble mindre og lettere oppover i riggen. Hvert seil har sitt eget navn f.eks: mers, bramseil, undre- og øvre- røyl. Hvert seil og rå (bom som seilet er festa til) har ulik vekt og settes derfor i ulikt tempo.

Fordi det var viktig å sette seilene raskt måtte sjantimannen bedømme både seilets vekt og værforholdene når han skulle velge sjanti. En dyktig sjantimann var derfor helt nødvendig for et effektivt seilskip.

 

Når seilet var satt ropte sjantimannen: «sett fast», sangen sluttet og sjantimannen festet det stramme fallet (tauet som løftet seilet) til et kryssholt og ropte: «fast». Så løste mannskapet forsiktig grepet for å sjekke om fallet satt fast.

 

Brasesjantier

 

Når kurs vindretning og vindstyrke skiftet måtte seilene dreies (brasse) slik at de kunne fange vindstyrken. Dette var en lettere arbeidsoppgave, men måtte gjøres ofte. Da vinden endret seg, ble seilene braced rundt for å sikre at de fanget og maksimert full nytte av tilgjengelig vindkraft.
Dette var også nødvendig hver gang skipet måtte bytte retning, krysse.

 

 

Revesjantier

 

Når vinden økte måtte seilføringa reduseres (reves) for å sikre at kreftene fra riggen og tung sjø ikke ble for store. Da måtte mannskapet klatre høyt i riggen og binde opp seilet mens de sto på ei tynn line, uten sikkehetsline mens skipet rullet. Dette var tungt og livsfarlig arbeid.

 

Pumpesjantier

 

Treseilskipene var ikke tette og måtte pumpes med jevne mellomrom. På gamle skip kunne pumpingen bli ganske hyppig. Når skutene fikk mye overvann på dekk og hard sjø og vind ble kreftene på skroget så store at lekkasjene kunne bli kritiske.

Pumping krever utholdenhet og pumpesjantiene er derfor kanskje mer ensformige og enn andre typer sjantier.

 

 

Sjømannsviser og sjantier

 

handler om sjølivet, men det er likevel stor forskjell på dem. Sjantiene ble skapt som arbeidssanger for å kunne seile seilskip på alle verdens hav og de forteller derfor ikke en logisk historie.

Sjømannsvisene forteller derimot historier om sjøfolk, skip, havner, pirater, stormer, hjemlengsel osv.

Sjøfolk tok med seg historier hjemmefra  og skapte alle de klassiske sjømannsvisene som enda synges over hele verden.

I dag blir  også sjantiene sunget som en del av verdens musikkarv og til minne om seilskuter og tøffe menn.

Stadig færre store seilskip seiler og sjantiene blir derfor stadig sjeldnere brukt som egentlig er laget for, arbeidssanger. Stadig færre seilere har erfaring med og interesse for sjantiene som arbeidssanger og å ta vare på den store kulturskatten som alle gamle sjøfartsnasjoner har.

 

På seilskoleskipene lærer kadettene å seile store seilskip. Dessverre lærer de vanligvis ikke å bruke sjantier til arbeidet. Det er synd både fordi arbeidsoppgavene ville bli lettere og fordi sjantiene historisk hører hjemme på seilskipene.

Likevel. Sjantiene og sjømannsvisene lever videre ved hjelp av sjøfartshistorikerne og aktive musikere som opptrer i et nettverk av maritime musikkfestivaler over hele verden.

Sjantifestivalene er en viktig del av verdens kulturarv. Disse festivalene er også en hyllest til sjantimenn som ved hjelp av sang gjorde at skipene i hundrevis av år kunne seile trafikkere alle verdenshav bare ved hjelp av vind.

 

 

Oppsummering

 

Sjantiene og sjømannsvisene en rik maritim musikkultur, ukomplisert folkelig musikk ofte med enkle melodier. Innholdet er ofte like vaskeekte og sjøsalt som selve livet på ei seilskute og handler om drikking, hjemlengsel, svikefulle damer, fine havner, vindene, gleden ved å være på seilas hjem, problemene med å runde Kap Horn, hvalfangst, bommullsindustri, fiskeindustri og mange andre temaer fra maritim historie.

Alle de maritime musikkfestivalene omkring i verden har gitt økt innsikt i hvor viktig denne folkelige musikken var for å åpne verdenshandelen, og dermed også for hvordan vi har det i dag. Denne handelen var særlig viktig for fattige kyststater som Norge.

Vi vil også bidra til å ta vare på, bringe videre og videreutvikle den folkelige musikken knytta til sjølivet.

Dette vil vi gjøre ved å samle folk, snakke sammen, synge sammen og fortelle videre historier fra seilas på et hav som kunne framstå både mild og samarbeidsvillig eller vilt og frådende.

International Maritime Folk Festival Flekkefjord vil samle og glede, ikke bare folk fra Lister, men også mange tilreisende fra Norge og andre land. Folk som vil se og komme om bord på store seilfartøy, høre kjente sjantigrupper- og kor og delta i allsangen og delta i folkelivet.

Festivalen vil samle en rekke sjantigrupper og kor av høy kvalitet og vi kan love store musikalske opplevelser. Mange av gruppene har utviklet sjantimusikken slik at den også appellerer til ungdom.

Slik kan Flekkefjord Internasjonale Folk-Festival bidra til at nye generasjoner bruker og videreutvikler den maritime musikken.

 

Writen by Pat Sheridan
&
Paweł Paco Kaliciński
Oversatt av Steinar Dyrli